Ibiza er kanskje ikke reisemålet man forbinder med kortreiste grønnsaker og helsebringende juicer. Men den beryktede partyøya i Middelhavet har mye mer å by på enn drugs, skumparty og solbrente briter (selv om det er en hel del av dette også). Store deler av Ibiza består av skog og landsbygd, og der finnes det også bortgjemte perler. Små, eksklusive eller autentiske hoteller med egne organiske grønnsakshager og eiere som kombinerer gründerdrømmen med evig ferie. Disse stedene er vanskelige å finne, og kanskje derfor et kjært sted for både kjendiser som vil være i fred og andre som vil finne roen eller nyte matopplevelser helt utenom det vanlige.
Cas Gasi er et slikt sted. Det unike hotellet ligger langt fra allfarvei, på trygg avstand fra boatparties og turistmylder. Det er omgitt av olivenlunder som hotellet presser sin egen olivenolje av, forteller Margaret von Korff. Vi er på lunsjbesøk på Cas Gasi og har den ære av å få snakke med selveste eier og bestyreinne av stedet. Hun står lent til et oppdekket bord, og snakker med glødende øyne bak briller som kunne tilhørt en Vogue-redaktør. Hun har enkle smykker og en sval bluse avslappet i kjent bohemluksus-stil. Damen er generelt uforskammet stilig. Hun forteller om roen som hersker her, som gjester vender tilbake til år etter år. Om barnefamilier og kjendiser (også norske) som lever i harmoni sammen her. Om paparazzier som prøver å rigge seg til i olivenlundene. Om yogatimene som arrangeres utedørs i morgendisen. Om en mystisk mann som bor på hotellet flere måneder av året, og jobber på et eller annet som ingen vet hva er. Hun forteller også om hvordan det er å bo og være på et sted der andre alltid er på ferie. Man ser seg kanskje litt blind og glemmer hvor heldig man egentlig er, sier hun. Noen ganger må hun og mannen dra bort. Da seiler de i Middelhavet. Det var nok ingen rundt bordet som ikke kunne tenke seg livsstilen til von Korff.
En tur rundt på eiendommen åpenbarer en edens hage som flittig produserer til hotellkjøkkenet. Oliventrær, mandler, fiken og pinjetrær er en naturlig del av Ibizas vegetasjon og vokser i massevis rundt Cas Gasi. I tillegg dyrkes det aprikoser, plommer, granatepler og kirsebær og sitrusfrukter. I grønnsakshagen finnes store mengder tomater, gresskar og squash, meloner, aubergine, poteter, bønner, kål, hvitløk og løkvarianter, salat og paprika. I mellom radene vokser middelhavsurter som rosmarin, timian, lavendel, basilikum og også oregano og mynte. Spiselige blomter dyrkes i egne rader og har plass på nesten alle rettene. Selvfølgelig løper det også rundt noen bohemhøner som forsyner frokostbuffeten og kjøkkenet med egg.
Vi fikk forklart at når det er tomatsesong, da er det ikke noe annet å tenke på enn tomat. Det gjelder for kokkene å være oppfinnsomme for å få brukt de enorme mengdene med tomater og lage varierte retter så gjestene aldri tenker "ånei, ikke tomat igjen". Det er svært viktig for Cas Gasi og andre steder med stor grad av selvforsyning fra hagen, å leve i takt med sesongens råvarer. Margaret sier at det har vært en utfordring å finne de rette kokkene, slike som er villige til å la seg inspirere fra dag til dag av hva som modnes i hagen.
Både menneskene, stemningen og maten vi møtte over hele Ibiza kan best beskrives som pulserende bohem-chic. Folk er seg selv, om de så danser på stranden med fjær i håret eller gullbikini, mediterer på en ensom klippe, eller gror bart og dunker natten bort i svette undergrunnsklubber. Alle har sin greie, men er på en eller annen måte lidenskapelig opptatt av noe fortryllende ved livet. Og de er veldig klar over at de blir sett. Det gjenspeiles også i maten. Boho-chic-ibizamat er fersk og leken, og sesongens råvarer får briljere i relativt enkle retter. Det er ofte tradisjonelle spanske grunnelementer med tomater, urter, sjømat og olivenolje. Smeltet sammen med det som er interessant fra hele verden. Misodressinger, currykrydder, gresskarfylte pastavarianter, quinoa, rå fisk, fullvegetar og spirer, franske oster presentert som spansk tapas, frukttapenader, og slik fortsetter det. Og selvfølgelig brukes det fargerike, spiselige blomster på alt. Hva annet kan man forvente av en hippiøy?
Er du som meg, unormalt opptatt av gode råvarer og lokale spesialiteter, er det flere steder å utforske på Ibiza. Verdt et besøk er La Paloma. Der finnes hageferske, hjemmelagde lunsjer, supper, bakevarer og juicer. På kveldstid også varme toner og gitarklimpring fra utvalgte trubadurer. Alt sammen under åpen himmel. Adkomst med bil, da det ligger ganske avsidesliggende i San Lorenzo. Ellers også den litt mer kommersielle restauranten på Destino (eid av allmektige Pacha group), men som likevel orientert rundt kortreist sesongmat: http://www.destinoibiza.com/restaurant-destino-ibiza
Ryktene sier at Ibiza er aller best rett etter høysesongen. September er for eksempel en ideell tid. Øya gløder fortsatt av sommervarme og liv, men det er ikke lenger horder av partypeople som forstopper alle strender og gater og skrur hotellprisene opp i det hinsidige. Det er de smarteste Ibiza-farerene som er der da, og det er en av dem du vil være. Det er ikke ofte jeg sier dette, men: Ibiza, jeg kommer tilbake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar