Ripsgelé


Det skjer noe spesielt når "veldig surt" og "veldig søtt" møtes. En intens spenning; som om de aldri finner ut hvem som vinner. For hver bit du tar av det nybakte rundstykket med ripsgelé, blusser drakampen opp på ny. Ripsgelé er et fyrverkeri i syltetøyverdenen (og det finnes en slik), og fortjener å bli oppdaget. Det er ikke vanskelig å lage heller. Du har sikkert tanter og bekjente som er aaaltfor opptatt til å gi ripsbusken sin noe oppmerksomhet og som gladelig lar deg plukke. En times plukking kan fort bli til flere titalls glass med gelé. Det er mulig å lage geleen uten pektin, men det krever lang innkoking, mer sukker og ripssmaken kan falme litt. Pektin er naturlig eplestivelse, og kan finnes der hvor bakeingredienser og syltepulver står i matbutikken. Kortkokt, sprek gelé med pektin er såre enkelt og veldig godt. 



Ripsgelé

Ingredienser: 
- Rips (plukk gjerne klasene hele, da går det lynraskt)
- 11 dl sukker pr 1,5 l råsaft av ripsen
- 40 g (1 pose) Certo fruktpektin pr 1,5 l råsaft

Fremgangsmåte: 
Hell litt vann i en gryte, slik at det så vidt dekker bunnen. Ha i all ripsen og kok opp under lokk. Rør av og til og kok i ca. 10 minutter, til ripsen er blass og har gitt fra seg masse rød saft. For å sile bort steiner og fruktmasse kan du videre gjøre slik: sett en vanlig pastasil kledd med et rent kjøkkenhåndkle over en bolle (se under). Hell ripsmassen oppi, og la saften renne i bollen. Bruk en skje, litt makt og tvang for å få ut all saften av bærene. Så måler du opp saften og finner fram riktig mengde certo fruktpektin og sukker. Kok opp saften i en ren gryte. Tilsett pektin, rør og kok i ett minutt. Tilsett sukker og kok videre til sukkeret har løst seg opp, 6 - 7 minutter holder. Tilsett eventuelt mer sukker hvis du vil ha søtere gelé. Fjern skummet som legger seg på toppen med noe flatt (som en stekespade). Følg anvisningen for videre prosess lenger nede.




Du trenger ikke avansert utstyr. Bolle, sil, rent kjøkkenhåndkle holder i massevis. Mos bærene ordentlig gjennom og "vri opp" bylten med fruktmasse på slutten, så får du med hver dråpe. 




Slik får du sterile glass: igjen, her trengs ikke noe avansert utstyr. Bare en middels stor gryte, noen tresleiver, grytevotter og  gamle syltetøyglass (eller tacosaus, pesto etc.). 

1. Koking av glass: kok opp en gryte halvfull med vann og legg rene glass og lokk i vannet. Hvert glass skal være dekket av kokende vann i minst ett minutt før det fylles med syltetøy. Dytt gjerne rundt på glassene hvis de ikke går helt nedi vannet. Legg oppi nye glass etterhvert som du tar opp glassene.
2. Fylle glass: Legg klar et rent kjøkkenhåndkle. Fisk opp et glass med baksiden av en tresleiv. Få vannet til å renne tilbake i gryten, og sett glasset opp ned på kjøkkenhåndkleet. Fisk opp riktig lokk. Bruk grytevott når varmt glass håndteres. Bruk en skje/sleiv til å øse opp tykt syltetøy i glasset (evt. en syltetøytrakt). Har du veldig tynt syltetøy/gelémasse, hell det i et litermål som heller godt (som under), og hell derfra oppi glasset. Viktig er det at alt du bruker av sleiver, mål eller trakter får et kjapt opphold i kokende vann. Dette er for å fjerne bakterier, og øker holdbarheten. Hvis det kommer søl på kanten av glasset, tørk det bort med litt kjøkkenpapir dyppet i det kokende vannet.  
3. Avkjøling: Fyll glassene nesten helt opp opp og skru på lokket. Bruker du norgesglass eller andre glass med gummiring (som vist under), må syltetøyet få dampe litt fra seg så det ikke blir dugg på innsiden av lokket. Legg et rent kjøkkenhåndkle over de fylte syltetøyglassene, la ligge noen minutter, for så å ta det av og sette på lokket. La disse glassene stå riktig vei, mens andre glass med vanlig skrulokk setter du opp-ned til avkjøling. Etter noen timer kan du snu glassene tilbake. Midten av lokket er nå sugd inn, eller blir det med et lite *popp* ved berøring. Det beste tegn på suksessfull vakumering av syltetøy. 
4. Lagring: Merk syltetøyet med type og dato, og sett til lagring når det er helt avkjølt. Syltetøyet holder seg i sval romptemperatur eller i en kjeller i minst et år.





1 kommentar: