Grünergranny: På tampen av markjordbærsesongen: "Roter Waldschnaps"

Navnet på denne markjordbærlikøren kommer av dens fødested: steile, solbrente vinmarker langs Mosels bredd. Her var vi innom sommeren i fjor, da vi prøvde å runde Europa med bil. Mosel er altså elven som renner gjennom rislingvinenes rike, ganske langt sør i Tyskland. Det var romerene som allerede rundt år 200 fant ut at de skiferrike, frodige breddene rundt Mosel var ypperlige for å dyrke vindruer. Men nok om druene. I disse steile breddene fant vi også et hav av fantastiske markjordbær, som selvsagt måtte plukkes. Vodka og Weck-glass ble kjøpt på nærmeste Supermarkt og bilen ble omgjort til likørmakeri. Glassene godgjorde seg i bildøren hele veien hjem, ble hver kveld vugget i søvn på både Autobahn og landevei.

Et år senere går nok en markjordbærsesong mot slutten. Da gjelder det å samle mest mulig, for lengst mulig lagring. Jeg har eksperimentert med hvordan den aromatiske og ville smaken av markjordbær best bevares. Syltetøy blir gjerne litt bitre, kaker spises som kjent opp i en fei, og etter frysing blir bær naturell bare vasne. Men på glass, omtyllet i kvalitetsvodka som møysommelig trekker ut hvert lille aromamolekyl, der blir sommeren fanget. Markjordbærlikør må være den mest intense og fortryllende av alle likører. Selv de som har avskrevet likør som noe kliss eller fryktelig gammeldags, vil falle pladask.

Ingredienser:
- Markjordbær (du kan også bruke vanlige jordbær, men da blir det ikke "Wald")
- Ren kvalitetsvodka (40%)
- Sukker etter smak
- Evt. en vaniljestang

Fremgangsmåte:
Rens bærene for rask og ikke-inviterte gjester. Legg dem på et rent glass med lokk og fyll opp med vodka til bærene er dekket. Del evt. vaniljestangen på langs, del den i grove biter og ha oppi glasset. Skru på lokket og la glasset stå. Snu litt rundt på det annenhver dag. Allerede etter et par dager vil bærene begynne å bli bleke, og vodkaen har fått en intens rødfarge. Bærene bør ligge på glasset i 3 uker. Lukk gjerne opp og ta et kort innpust etter den første uken; det er en vanvittig aroma som slår imot deg. Etter tre uker, siler du av bærene. Smak gjerne på dem; det er mest som om noen har trukket livskraften ut av dem og etterlatt dem som sure, tamme klumper. I den røde væsken, blander du nå inn sukker etter ønske. 2 - 5 dl sukker på 7 dl væske er bra. Bruker du mye sukker, blir likøren søtere og tykkere og egner seg godt til desserter. Bruker du mindre sukker, blir likøren tynnere og mer drikkbar med et par isbiter i. La likøren stå enda en uke til, rist på den daglig slik at sukkeret løser seg opp. Så er tiden inne for å helle den røde syndesaften over på flasker og sette på etiketter med påskriften "Roter Waldschnaps".