Rødgrøt - dessert fra svunnen tid

Juliheten har slått innover Østlandet for fullt og folk ligger svimeslåtte og dupper i vannkanter og spredere rundt omkring. Jeg er på landet førti minutter fra hovedstaden, nærmere bestemt i Drøbak.  Late feriedager er ikke å snakke om. For oss grannyer er dette høysesong. Rips og solbær strutter, krattene henger tunge av bringebær, de aller siste markjordbærene kjemper mot tørkedøden. Her skal det syltes, renses, smakes og siles. Det skal lages syltetøy, gelé og desserter. Hele høsten og vinterens meny står og faller på denne tiden. Vi begynner med en glemt, men helt fantastisk dessert. Rødgrøt er en slags kompott av røde bær, tyknet med det merkelige fenomenet sagogryn. Sagogryn er små perler av stivelse som gjør seg veldig godt i en klassisk bestemordessert.

Ingredienser

(til 6 personer)

• 1 kg røde bær (en blanding av kirsebær fra glass, friske bringebær, jordbær og rips er bra, men andre bær fungerer også)
• 4 dl råsaft (gjerne saften i kirsebærglasset. Evt. kjører du 1,5 dl vann og 300 g bær - gjerne bringebær, til puré med en stavmikser og siler bort frøene)
• 65 g sagogryn (finnes i mel/grynhyllen på større matbutikker)
• 2 - 4 dl sukker
• Til servering: fløte, vaniljekesam, vaniljesaus eller is

Fremgangsmåte: 

Begynn minst 5 timer, eller gjerne dagen i forveien slik at kompotten får godgjort seg skikkelig. Bland bær og saft i en gryte, kok opp og la det småkoke i 5 minutter. Sil av saften igjen og sett bærene til side. Kok opp saft og sagogryn og la det småkoke under lokk i 30 minutter (til sagoperlene er blitt gjennomsiktige). Tilsett bær og sukker og kok videre i 5 minutter. Smak deg frem til sukkermengden du vil ha. Sett rødgrøten i kjøleskap i minst 4 timer, eller natten over. Server i dype skåler med hvitt etter smak. Fløte gir flest grannypoeng, vaniljekesam er lettest, og is er ekstra festlig. Traktekaffe til er obligatorisk. 

3 timer akrobatikk i kratt, oppskrapte legger, solbrente skuldre og flåttfnatt ga god avkastning på bringebærfronten. Å ligge henslengt ved ripsbusken var betraktelig mer behagelig. 

Den siste seilbåten er på vei hjem, og Drøbaksundet faller til ro. I morgen venter nok en julidag med fryd og hete, og for min del mer matauk og sylting. Ripsgelé er det som står på agendaen. Et tindrende syltetøy som mange ikke aner hvor enkelt det er å få til.