Barskogsirup

Dette er barsirup i dobbel betydning. Laget av aromatiske barnåler, og midt i blinken for baraktivitet. Fuglens "drink med løvetannsirup fra Lom" har blitt selve symbolet på kortreist og urban drinkkultur for de kulinarisk fikserte jeg kjenner, og en viktig inspirasjonskilde. Målet denne gangen var å fange skogen. Javisst finnes det oppskrifter på granskuddsirup, men ved å tilsette timian, oregano og flere bartyper, oppstår helt ny smaksdimensjon. Lite vann, brunt sukker, lang innkokingstid og finhakkede ingredienser intensiverer ytterligere. Gjør deg klar til å bli dasket i ansiktet av kong skog.


Barskogsirup

Ingredienser:
- 7 dl skudd eller unge kvister av valgfrie nåletrær
(gran, furu, litt einer med unge bær)
- 4 dl vann
- 1,5 dl brunt sukker
- Et par kvaster timian eller oregano

Fremgangsmåte: 
La kvist og kvas ligge på et brett, rens for rusk og småkryp. Hakk barskudd og urter fint. Kok opp dette sammen med vann over middels varme. Småkok i 30 minutter, med lokk. La blandingen avkjøle seg i gryten, før du siler den i en ny gryte. Jo finere sil, desto klarere sirup. Kok opp igjen, denne gangen med sukker og gjerne et par ekstra oreganogrener. Kok på middels varme i minst 30 minutter, væskemengden skal minst halveres. Sirupen skal få dyp gylden farge, og dufte av skog. Sil av orgegano, avkjøl, og hell på flaske. 

I min barskogblanding havnet det granskudd, furuskudd og einer, samt blomstrende timian og oregano. 

Silt avkok, klart for nytt oppkok. 

Ferdig barskogsirup.

Granskuddene har vokst forbi det mest lysegrønne stadiet, men skudd som er nesten voksne fungerer like bra. Bare hakk dem godt opp før koking, for å frigjøre aromaene. 

Unge einerkvister med umodne bær er fulle av smak. Bruk litt for å forsterke smaken på sirupen, men ikke for mye. 

Jeg måtte spørre denne majestetiske irisen om lov til å plukke skudd i skogen hennes. Det var greit om jeg lovet å ikke ta for mye fra hver gren.  

Ha avkjølte glass og mye grovknust is tilgjengelig. Drinken "Barkvast" lages med barskogsirup, lys akevitt, et skvis sitron og timiankvast på toppen. Dette er skogstrollenes champagne. 

Bella og barkvast. 

Urban gardening

Oslo blir leken og lett sett gjennom en liten byblomstereng. En rundtur i nærmiljøet og et blikk ut på egen veranda viser at det ikke er umulig å hage seg som byboer. Det gjelder å utnytte de områdene som finnes, og velge litt streetsmarte vekster.

Plantene er en blanding av urter (timian, oregano, rosmarin), blomstrende planter (stemor, nellik, en stor lyngart) og ville engblomster (natt og dag, forglemmegei, og jordbær). Og en nepe. Den begynte å skyte skudd i kjøleskapet, fikk en sjanse i verandakassen, og lager nå gule blomster. Det er en fryd når det kommer bier og humler på besøk.

Botanisk hage

Botanisk er en uoppdaget gjødselsperle for alle selvutnevnte botanikere og skapfloralister. Det er unektelig et preg av den gamle skole med de små skiltene med sine latinske plantenavn, og tildels strenge bed, rader og linjer. "Ikke tråkk i bedet" kan heller ikke sies for ofte. Men botanisk hage er bugnende og vakker, meditasjon for øynene, med temahager som glir elegant over i hverandre. Medisinhage, fjellhagen, bestemorshage (med svulstige peoner som er i ferd med å springe ut nå), staudehage, barskog, slåttemark, tjern med vannliljer og tropiske drivhus. Se også opp for andeparet som vagger rundt. 

Kulturhistorie eller quizkunnskap; gamle medisinplanter og navnene deres er gøy. Får jeg foreslå feberhjortetrøst, bitterblåfjær, hårsveve eller bleiktjafs?

Og for single jenter (og gutter) er det også planter som lukter skikkelig mann i Botanisk. Ikke si at hagen bare er for pensjonister!(som forøvrig også kan være single. Og like menn). 

Blå valmuesøster. En kan bli religiøs av mindre. Eller frykte at det er de forfryktelige meksikanerene som har vært på ferde, de som farger kyllinger i neonfarger. 

Det aller fineste er å gå i Botanisk lørdag morgen, før vakten i det heletatt vet at de har åpnet. Men det må hun faktisk ta med de teltriggerene som tross alt var de som hadde åpnet hovedporten. I går var det nemlig Musikkfest Oslo, og vakre toner fylte vakker hage. 

Vi kaller den bare tantetøffel (lat: tøflus auntea), i mangel på skilt.

"En høydemeter" (installasjon). 

Kolonihager og byhager

Noen av oss er så heldige at de har en egen hageflekk mer eller mindre midt i Oslo. Denne bønneåkeren står midt mellom Tøyenbadet og  Gjøvikbanen som suser forbi, og er en del av Ola Narr parsellhager. For oss andre lyder beskjeden fra Oslo kolonihageforening "10-20 års ventetid, noen ganger mer". Jeg må altså nøye meg med lange blikk gjennom gjerdet.  

Provisorisk plankeplatting og røde plaststoler som fra en korsamling på barneskolen. Det blir ikke mer byhage-idyllisk. 

Prestekrager og grønnsaksåker. Og selvfølgelig en vannskål til de med fire bein og litt for mye pels for varme dager. 

Bakgårder og verandaer

Det er også mulig å leke hage i sin egen bakgård. Avhengig av solforhold, hvor mye plass det er og hvor medgjørlige naboene er. Høybed av tre og god gjødsling er alfa omega hvis du skal på grønnsaksdyrking, ettersom bakgårdsjordsmonn i Oslo gjerne er karrig og magert. 

Poteter, løk og sykler. 

Store potter beplantet med alt mulig av urter og småsalat som kan knipes av gjennom sommeren. Her ble det brønnkarse, flere salattyper, og urter som gressløk, persille og sitronmelisse. En flerårig løpstikke har fått plass i et bed. 

Hva kan skimtes der oppe i det blå? Kan det være den lille hageoasen i femte etasje? 

Javisst. Høyt hevet over byens tak er skuldrene senket, blomsterraden holder vakt og humlene suser. 

Lavendel og basilikum ser over kanten. 

Minipaprika og tomat (perfekt gjemmested for nabospionasje). 

Oliventre og fikentre må til for å skape den rette rosévinstemningen. Om det blir noen avling å snakke om er dog uvisst. 

Bladsalat i blomsterkasse. Nå må det lages lunsj. 

Blå valnøttrisotto

Ristede valnøtter, kremete risotto, fløyelsmyk blåmuggost, sommerens duggfriske småsalat... nu kjør vi! Dette er en enkel rett som smaker like godt som rask sommermiddag, som til forrett i en større meny. 

Ingredienser til 4 personer: 

• 280 g risottoris
• 1,2 l grønnsaksbuljong
• 1 liten løk
• 1 hvitløksfedd
• 2 ss + 1 ss smør
• 2 ss olivenolje
• 1 ss sitronsaft
• 3 ss creme fraiche
• 125 g valnøtter
• 70 g blåmuggost (Blå Castello)
• 70 g parmesan
• Sitronskall av en halv sitron
• Små salatblader, eks. feltsalat, brønnkarse. 
• Nykvernet pepper

Fremgangsmåte: 
Skrell og skjær løk og hvitløk i små terninger. Varm  2ss smør og olje i en gryte og fres løk og hvitløk på middels varme til den begynner å bli glassaktig. Tilsett risottorisen og stek under omrøring i to minutter til. Tilsett også litt revet sitronskall (spar evt. litt sitronskall til pynt) og sitronsaft. Tilsett litt og litt buljong etterhvert som den trekker inn i risen, til all buljongen er tilsatt. I mellomtiden rister du valnøttene i 1 ss smør i en panne på middels varme. De skal bli lett gylne. Når risen er mør eller litt al dente, tilsetter du creme fraiche, blåmuggost i terninger, revet parmesan og valnøtter. Smak til med pepper. Serveres med småsalat, litt sitronskall og kanskje litt olivenolje eller balsamico dryppet over. Et glass halvtørr hvitvin til er ikke å forakte. 

Blåmuggost er en fabelaktig ingrediens i risotto. Den blir mildere ved oppvarming, men tilsetter likevel en rund og kremete ostesmak. 

Ved å riste valnøttene i smør, fremheves nøttesmaken og bitterheten blir borte. 

Til fest vil du kanskje bytte ut 2 dl av grønnsaksbuljongen med hvitvin. Tilsett isåfall hvitvinen før buljonen, og la den trekke inn i risen før buljongen tilsettes.

Rabarbrasyltetøy med ananas

Dette må faktisk være et av de aller beste syltetøyene som finnes. Syrligheten i rabarbraen danser halling i takt med ananasenes sødmefylte tropesamba. Kokt med mange strimler sitronskall, gjør smaksbonansaen komplett. Og gjett hva, det er neimen ikke vanskelig å lage, OG oppskriften kommer her: 

Rabarbrasyltetøy med ananas: 

• 1 kg rabarbra
• 700 g ananas i biter
• 750 g sukker
• 2 sitroner
• 3 dl vann
• 1 pk Certo pektin (eller syltepulver)

Fremgangsmåte

Rabarbraen skrelles (ta gjerne vare på skrellet til å lage ytterligere farge i rabarbrasaft). Skrell sitronene i lange strimler med en potetskreller. Press saften av sitronene. Ha rabarbra, ananas, sitronskall og sitronsaft i en gryte. Hell over vann og kok opp på middels varme. Rør av og til. La alt koke i 4 minutter til ananasen begynner å bli mør og rabarbraen løser seg opp. Tilsett så sukker og pektin og kok i ytterligere noen minutter, til sukkeret har løst seg opp. Fyll på rene, varme glass som beskrevet under.Fisk opp sitronskallstrimlende underveis. 

Vær nøye med å lage fine biter, for et mest mulig finurlig bestemorpreg på syltetøyet. 

Koking av glass: 

Bruk rene glass (fra syltetøy, pesto, tacosaus eller hva det måtte være). Kok opp en stor kjele med vann. Alle glass som skal få syltetøy må være heldekket av kokende vann i minst ett minutt. Lokkene også. Fisk ferdige glass og lokk opp med tresleiv, og ta dem imot med en hånd inni grytevott (varmt!). Fyll varmt syltetøy med en liten øse eller syltetøytrakt. Pass på at det ikke kommer syltetøy på kanten av glasset, tørk det eventuelt kjapt bort med en ren klut dyppet i glasskokevannet. Skru lokket godt på og sett glassene opp ned til avkjøling. Når du snur glasset igjen etter avkjøling, skal midten av lokket være sugd inn. Gratulerer, du har herved laget holdbart syltetøy. Holder seg i mange måneder et svalt og mørkt sted. 

Rabarbramaraton

Ettersom vi hadde mer rabarbra, lagde vi mer saft i samme slengen (se oppskrift tidligere). Rabarbraskrellet fra syltetøylagingen gir ekstra magisk farge på saften. 

Rabarbralokker er bra ekstra farge i saften, eller som Nicki Minaj-parykk.

Amy godkjenner rabarbrabrygget (men "det kunne vært litt gin i" mener hun). 

Syltetøyet smaker noe internasjonalt, med rabarbraen fra norske hagerøyser og ananas fra en busy plantasje. Perfekt følge til å bearbeide det avisene har å formidle. 

Fnis fruktis

Det er ingen tvil om at disse varme bydagene får en til å vurdere om det er plass til en menneskekropp i fryseren. Og kanskje tyr man til "fruktisen" i butikken om man vil ha noe forfriskende, men helt ærlig, de smaker ikke spesielt fruktete. Fruktis laget på nesten bare frukt er noe helt annet. Snart kjører Liebling på Grünerløkka igang fjorårets hit "Fnis" igjen, til glede for både bevisste foreldre og varme voksenbarn. I fjor var jeg så heldig å være gjestekokk for Fnis, og kan røpe at det heller ikke er så vanskelig å lage selv heller. Du må ha former, pinner, en fryser, og så er det bare å kjøre den frukten du vil ha, og kanskje noe søtning hvis frukten er av det syrlige slaget. Hell i formene og gjem deg i skyggen for å vente noen timer. 

Tips for vellykket Fnis: 

• Det er viktig at fruktblandingen ikke er for flytende. Tenk tykk smoothie. 
• Selv om du bruker søt frukt, blir isen alltid mer syrlig enn da du smakte på den i flytende form. Tilsett gjerne litt fruktsirup, sukkerlake eller honning.   

 

• Hvorfor bare bruke frukt og bær? Honning, yoghurt, mynteblader, kaffe latte, diamanter og mye annet kan brukes.
• Nesten uansett hvilke frukter du bruker, er noen skjeer sitron eller limesaft godt oppi, og særlig i søteste blandingene.

• Selv om det er gøy å blande smaker, ikke gå helt bananas. Spyfarget Fnis er ikke så fristende. Prøv eventuelt å lage blandingen grønn av for eksempel kiwi og lime, og slipp noen hele, knallrøde bringebær oppi. 

 

• Du trenger heller ikke å bare bruke fersk frukt. Denne Fnisen er laget av tørkede aprikoser som er bløtlagt i kokende vann, og kjørt glatt med litt sitronsaft. 

• Og til slutt: for de som kommer til å rive og slite i pinnen for å få Fnisen ut; dypp heller formen i varmt vann. 

 Forslag til smakssammensetninger: 
- Tropisk Fnis: mango, pasjonsfruktsaft, kokosmelk, ananas og banan
- Jordbærfnis med limesaft (husk å ta med litt finrevet limeskall)
- Prikkefnis: kiwi, lime, pære uten skall. 
- Dronningfnis: blåbær, honning og vanilje kjøres til smoothie. Rør inn hele bringebær, og frys i formene. 
- Voksenfnis: lag tykk frappe av espresso, helmelk/fløte, isbiter og søtning, frys i former. 
- Partyfnis: ananas, kokosmelk, sukkerlake, sitronsaft, rom.
- Helsefnis: bløtlagte gojibær, finrevet ingefær, sitronsaft og skall, aprikoser eller fersken. 

Er det dette som er diamantene? Eller ligger det en 24-karats feiting om en bare spiser litt til?

Rabarbrasaft "Frogner"

Disse flaskene ser litt ned på deg, og de må du bare leve med. De inneholder nemlig rabarbrasaft fra Frogner, og har dessuten den mest sexy rosafargen vi noensinne har sett. Uforskammet forfriskende og sommerlig smaker den også. Grünergranny måtte steppe inn, selv om dette jo strengt tatt er på Oslos verste vestkant. Det var en desperat telefon fra tante Vibeke som gjorde at vi plutselig sto der med 5 kilo Frogner-rabarbra. Hun fyller 70 i disse dager, og det siste hun har tid til er å tenke på rabarbraen i hagen. Vi rykket selvsagt ut, rustet med en østerskniv, og ga oss i kast med de sure stilkene...

 

Rabarbrasaft "Frogner"

• 2 kg rabarbrastilker fra Frogner (så røde stilker som mulig, for en overlegen farge)
• 1,6 kg sukker
• 2 liter vann
• 2 økologiske sitroner
• 1/2 ts Atamon (fåes på Ica Frogner, eller andre velassorterte butikker)
• 2 ts sitronsyre (samme som over)

Ta gjerne rabarbraen med på en rundtur så den blir ordentlig kjent med nærområdet sitt. 

Fremgangsmåte

1. Åpne en flaske champagne, og fyll et generøst glass til deg selv og din saftmakker. Nyt jevnt gjennom hele prosessen. Skyll rabarbrastilkene og skjær dem i biter med skallet på. 

2. Ha stilkene i en gryte med vann og sitron skåret i biter. Kok opp, og kok til stilkene har gått i oppløsning.

3. Lag en dryppinstallasjon med en bolle til å samle opp saft og en sil som du legger et rent kjøkkenhåndkle i. Hell rabarbramassen i silen, så den klare, rosa saften renner i bollen. Ikke press eller rør i massen, da blir saften grumsete. Hold fingrene unna. Drikk champagne istedet. 

4. I mellomtiden fjerner du eventuelle klistrelapper fra flaskene du skal bruke. Disse kan eksempelvis kjøpes på Granit. Varmt vann, stålull (eller østerskniv) fungerer bra. 

4. Hell den avsilte saften i en ren gryte. Tilsett sukker, sitronsyre og Atamon. Kok opp. (Ha litt av sirupen i fryseren til rask avkjøling. Ha i champagnen du drikker.) 

5. Kok flaskene i en stor gryte med vann for å desinfisere. Fisk dem opp med et Lexington-håndkle og en design-kjøkkengjenstand, og fyll straks med varm saft gjennom en trakt, nesten til toppen. Lukk og vær lykkelig. Drikk mer champagne. 

Syltetøyglass som drikkebeholder. Du får det ikke mer eco-friendly and trendy.