Oslo blir leken og lett sett gjennom en liten byblomstereng. En rundtur i nærmiljøet og et blikk ut på egen veranda viser at det ikke er umulig å hage seg som byboer. Det gjelder å utnytte de områdene som finnes, og velge litt streetsmarte vekster.
Plantene er en blanding av urter (timian, oregano, rosmarin), blomstrende planter (stemor, nellik, en stor lyngart) og ville engblomster (natt og dag, forglemmegei, og jordbær). Og en nepe. Den begynte å skyte skudd i kjøleskapet, fikk en sjanse i verandakassen, og lager nå gule blomster. Det er en fryd når det kommer bier og humler på besøk.
Botanisk hage
Botanisk er en uoppdaget gjødselsperle for alle selvutnevnte botanikere og skapfloralister. Det er unektelig et preg av den gamle skole med de små skiltene med sine latinske plantenavn, og tildels strenge bed, rader og linjer. "Ikke tråkk i bedet" kan heller ikke sies for ofte. Men botanisk hage er bugnende og vakker, meditasjon for øynene, med temahager som glir elegant over i hverandre. Medisinhage, fjellhagen, bestemorshage (med svulstige peoner som er i ferd med å springe ut nå), staudehage, barskog, slåttemark, tjern med vannliljer og tropiske drivhus. Se også opp for andeparet som vagger rundt.
Kulturhistorie eller quizkunnskap; gamle medisinplanter og navnene deres er gøy. Får jeg foreslå feberhjortetrøst, bitterblåfjær, hårsveve eller bleiktjafs?
Og for single jenter (og gutter) er det også planter som lukter skikkelig mann i Botanisk. Ikke si at hagen bare er for pensjonister!(som forøvrig også kan være single. Og like menn).
 |
Blå valmuesøster. En kan bli religiøs av mindre. Eller frykte at det er de forfryktelige meksikanerene som har vært på ferde, de som farger kyllinger i neonfarger.
|
Det aller fineste er å gå i Botanisk lørdag morgen, før vakten i det heletatt vet at de har åpnet. Men det må hun faktisk ta med de teltriggerene som tross alt var de som hadde åpnet hovedporten. I går var det nemlig Musikkfest Oslo, og vakre toner fylte vakker hage.
Vi kaller den bare tantetøffel (lat: tøflus auntea), i mangel på skilt.
"En høydemeter" (installasjon).
Kolonihager og byhager
Noen av oss er så heldige at de har en egen hageflekk mer eller mindre midt i Oslo. Denne bønneåkeren står midt mellom Tøyenbadet og Gjøvikbanen som suser forbi, og er en del av Ola Narr parsellhager. For oss andre lyder beskjeden fra Oslo kolonihageforening "10-20 års ventetid, noen ganger mer". Jeg må altså nøye meg med lange blikk gjennom gjerdet.
Provisorisk plankeplatting og røde plaststoler som fra en korsamling på barneskolen. Det blir ikke mer byhage-idyllisk.
Prestekrager og grønnsaksåker. Og selvfølgelig en vannskål til de med fire bein og litt for mye pels for varme dager.
Bakgårder og verandaer
Det er også mulig å leke hage i sin egen bakgård. Avhengig av solforhold, hvor mye plass det er og hvor medgjørlige naboene er. Høybed av tre og god gjødsling er alfa omega hvis du skal på grønnsaksdyrking, ettersom bakgårdsjordsmonn i Oslo gjerne er karrig og magert.
Poteter, løk og sykler.
Store potter beplantet med alt mulig av urter og småsalat som kan knipes av gjennom sommeren. Her ble det brønnkarse, flere salattyper, og urter som gressløk, persille og sitronmelisse. En flerårig løpstikke har fått plass i et bed.
Hva kan skimtes der oppe i det blå? Kan det være den lille hageoasen i femte etasje?
Javisst. Høyt hevet over byens tak er skuldrene senket, blomsterraden holder vakt og humlene suser.
Lavendel og basilikum ser over kanten.
Minipaprika og tomat (perfekt gjemmested for nabospionasje).
Oliventre og fikentre må til for å skape den rette rosévinstemningen. Om det blir noen avling å snakke om er dog uvisst.
Bladsalat i blomsterkasse. Nå må det lages lunsj.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar