Jordbær- og vaniljekremrullade på Tjøme


Du får det ikke mer bestemoraktig enn sommerstue, småblomstrete servise og rullekake. Helgen har vært en fabelaktig jordbær- og fiskesuppefest hos Camilla på Tjøme. Nå har både markjordbærene begynt å lyse som røde rubiner i veikantene, og de norske jordbærene har kommet i butikken. Denne kaken må prøves; med fløyelsmyk vaniljekrem og de beste jordbærene blir den en drøm. Mens ungdommene på nabohytta unzet seg gjennom sommernatten med russelåter fra det siste tiåret, satt vi salige ute på verandaen og spiste rullekake i skjæret av stearinlys. Vi følte oss gamle og det var deilig. Obligatorisk drikke er traktekaffe. 





Jordbær- og vaniljekremrullade

Rullekakebunn:
  • 4 egg
  • 1,25 dl sukker
  • 2,5 dl hvetemel
  • 1,5 ts bakepulver
  • 1 ts revet sitronskall
Fyll:
  • 1 kurv jordbær
  • 2 ss sukker
  • (pluss gjerne en kopp markjordbær hvis du har)
  • 3 dl vaniljekrem (helst hjemmelaget)
  • 3 dl kremfløte
Fremgangsmåte:
Sett ovnen på 200 grader. Pisk eggedosis av egg og sukker. Sikt inn mel, bakepulver og rør inn sitronskall. Kle en langpanne med bakepapir, smør røren gjevnt utover og stek i 8-10 minutter på midterste rille i ovnen. Ta ut bunnen og strø et tynt lag med sukker over. Dekk den så med matpapir, legg et brett over, og hvelv hele bunnen over på brettet. La den avkjøle seg mens du lager krem. Lag vaniljekrem og la den avkjøle seg. Pisk kremfløte med sukker, og bland inn vaniljekremen. Rens og skjær jordbær i grove skiver. Smør vaniljekremen over kakebunnen, men la det være en kremfri 5 cm bred kant langs den ene langsiden (fyllet kommer til å skyve seg utover når du ruller). Dekk krem med jordbær, og rull forsiktig sammen fra den kremfylte langsiden, mot den kremfrie. Nå står du der med en usedvanlig lubben og flott rullekake. Del den gjerne i to, pynt med mer bær og krem og la den stå i kjøleskap til den skal spises. Bør spises samme dag (men det kommer nok ikke til å bli noe problem). 



Barkevika hadde flere jordbær-hot-spots, akkurat som seg hør og bør i grøfte-norge. Det er bare å komme seg ut, skru ned tempoet og lete rundt i kratt og veikanter. 

Ukens Hundebäckerei: Makronkake med bringebær



Hver tirsdag er Grünergranny på oppdrag. Hundebäckerei er navnet på bakeforetaket med hovedkvarter på Lieblings storkjøkken på øvre Løkka. Kaker skal bakes, for kaféfolket er sultne. Noen klassikere går igjen (trippel sjokoladebrownie med pistasjnøtter må nevnes), men nye kaker må også prøves. Avhengig av blant annet sesong og tid. Denne kaken er for eksempel ultrarask, men god. 

Makronkake med bringebær

Ingredienser: 
200 g hasselnøtter
3 egg
100 g hvetemel
200 g sukker
100 g smør
1 ss ekte vaniljesukker
2 ts bakepulver
350 g friske eller frosne bringebær 
50 g hvit sjokolade til pynt

Fremgangsmåte: 
Sett ovnen på 170 grader. Rist nøttene i tørr panne på middels varme, til de begynner å dufte nøttete of slippe det tynne, brune skallet sitt. Hell dem på et kjøkkenhåndkle, brett den andre enden over, og rubb dem så det meste av skallet flaker av. Mal nøttene i blender, mølle etc. Bland nøttemel, hvetemel, egg, sukker, vaniljesukker, smør og bakepulver. Helles i smurt form (middels springform eller liten kvadratisk form), og bringebærene strøs på toppen og trykkes lett ned. Stekes på midterste rille i ovnen til en  sushipinne som stikkes ned i midten av kaken, ikke lenger kommer opp med fuktig røre. Det tar omtrent 30 - 45 minutter. Avkjøl på rist. 


Pynt: smelt den hvite sjokoladen over lav varme. Bruk en gaffel til å risle sjokolade over kaken. Den stivner fort, og kan serveres til alle de åtte ungene sammen med en kopp te. 


Hundebäckerei er sitt etiske ansvar bevisst, og bruker kun økologiske egg. Ingen høne skal måtte gå gjennom livet uten å se dagslys, aldri få krafse i jord og generelt leve et miserabelt liv, bare fordi jeg skal ha noen kroners billigere egg. Lykkelige høner gir lykkeligere granny og bedre kaker. 

Kandiserte roseblader

Så sart, florlett og med berusende duft av våkennetter og humlesurr.  Villroser er noe av det mest sommerlige jeg vet om. Selvsagt vil en hamsterbestemor prøve å konservere den. Rosene er aller finest når de står og duver i sommervinden, men trenger man uskyldig og romantisk kakepynt, til for eksempel en fnisete cupcaketilstelning, afternoon tea eller fine kaker, er kandiserte roseblader helt midt i blinken. 





    Ingredienser
    • Rosekronblader (lyserosa, ville og nyutsprungne er finest)
    • Sukker
    • 1-2 ss vann pr. 100 g sukker

    Fremgangsmåte: 

    Legg rosebladene utover et brett til tørking. Et solrikt og vindstille sted er perfekt, bladene er så godt som tørre på noen timer. La dem ettertørke inne i en skål over natten for å få ut restfuktigheten. Så er det tid for kandiseringen. Smelt sukker over middels varme i en liten gryte, sammen med litt vann. Det er helt avgjørende at sukkeret smeltes sakte. Hvis ikke blir det brun karamell, og rosebladene får en rustbrun farge. Når sukkeret er flytende, slippes tørkede roseblader oppi i omganger. Bruk en gaffel til å dekke dem med sukker, og fisk dem opp. Legg dem atskilt på et bakepapir til tørking. 


    Et helt arsenal av blomster ligger til tørking. 


    Tørkede roseblader er nydelige som de er, også uten kandisering. Kan brukes som kakepynt, i duft/møllposer, i teblandinger og for å sette farge på iste og sommerpunsj. 



    Sukker klar til kandisering. 




    La rosebladene tørke på bakepapir til de er helt harde. 


    Barskogsirup


    Dette er barsirup i dobbel betydning. Laget av aromatiske barnåler, og midt i blinken for baraktivitet. Fuglens "drink med løvetannsirup fra Lom" har blitt selve symbolet på kortreist og urban drinkkultur for de kulinarisk fikserte jeg kjenner, og en viktig inspirasjonskilde. Målet denne gangen var å fange skogen. Javisst finnes det oppskrifter på granskuddsirup, men ved å tilsette timian, oregano og flere bartyper, oppstår helt ny smaksdimensjon. Lite vann, brunt sukker, lang innkokingstid og finhakkede ingredienser intensiverer ytterligere. Gjør deg klar til å bli dasket i ansiktet av kong skog.


    Barskogsirup

    Ingredienser:
    - 7 dl skudd eller unge kvister av valgfrie nåletrær
    (gran, furu, litt einer med unge bær)
    - 4 dl vann
    - 1,5 dl brunt sukker
    - Et par kvaster timian eller oregano

    Fremgangsmåte: 
    La kvist og kvas ligge på et brett, rens for rusk og småkryp. Hakk barskudd og urter fint. Kok opp dette sammen med vann over middels varme. Småkok i 30 minutter, med lokk. La blandingen avkjøle seg i gryten, før du siler den i en ny gryte. Jo finere sil, desto klarere sirup. Kok opp igjen, denne gangen med sukker og gjerne et par ekstra oreganogrener. Kok på middels varme i minst 30 minutter, væskemengden skal minst halveres. Sirupen skal få dyp gylden farge, og dufte av skog. Sil av orgegano, avkjøl, og hell på flaske. 



    I min barskogblanding havnet det granskudd, furuskudd og einer, samt blomstrende timian og oregano. 


    Silt avkok, klart for nytt oppkok. 


    Ferdig barskogsirup.



    Granskuddene har vokst forbi det mest lysegrønne stadiet, men skudd som er nesten voksne fungerer like bra. Bare hakk dem godt opp før koking, for å frigjøre aromaene. 


    Unge einerkvister med umodne bær er fulle av smak. Bruk litt for å forsterke smaken på sirupen, men ikke for mye. 


    Jeg måtte spørre denne majestetiske irisen om lov til å plukke skudd i skogen hennes. Det var greit om jeg lovet å ikke ta for mye fra hver gren.  


    Ha avkjølte glass og mye grovknust is tilgjengelig. Drinken "Barkvast" lages med barskogsirup, lys akevitt, et skvis sitron og timiankvast på toppen. Dette er skogstrollenes champagne. 


    Bella og barkvast. 

    Urban gardening


    Oslo blir leken og lett sett gjennom en liten byblomstereng. En rundtur i nærmiljøet og et blikk ut på egen veranda viser at det ikke er umulig å hage seg som byboer. Det gjelder å utnytte de områdene som finnes, og velge litt streetsmarte vekster.


    Plantene er en blanding av urter (timian, oregano, rosmarin), blomstrende planter (stemor, nellik, en stor lyngart) og ville engblomster (natt og dag, forglemmegei, og jordbær). Og en nepe. Den begynte å skyte skudd i kjøleskapet, fikk en sjanse i verandakassen, og lager nå gule blomster. Det er en fryd når det kommer bier og humler på besøk.

    Botanisk hage
    Botanisk er en uoppdaget gjødselsperle for alle selvutnevnte botanikere og skapfloralister. Det er unektelig et preg av den gamle skole med de små skiltene med sine latinske plantenavn, og tildels strenge bed, rader og linjer. "Ikke tråkk i bedet" kan heller ikke sies for ofte. Men botanisk hage er bugnende og vakker, meditasjon for øynene, med temahager som glir elegant over i hverandre. Medisinhage, fjellhagen, bestemorshage (med svulstige peoner som er i ferd med å springe ut nå), staudehage, barskog, slåttemark, tjern med vannliljer og tropiske drivhus. Se også opp for andeparet som vagger rundt. 


    Kulturhistorie eller quizkunnskap; gamle medisinplanter og navnene deres er gøy. Får jeg foreslå feberhjortetrøst, bitterblåfjær, hårsveve eller bleiktjafs?


    Og for single jenter (og gutter) er det også planter som lukter skikkelig mann i Botanisk. Ikke si at hagen bare er for pensjonister!(som forøvrig også kan være single. Og like menn). 


    Blå valmuesøster. En kan bli religiøs av mindre. Eller frykte at det er de forfryktelige meksikanerene som har vært på ferde, de som farger kyllinger i neonfarger. 

    Det aller fineste er å gå i Botanisk lørdag morgen, før vakten i det heletatt vet at de har åpnet. Men det må hun faktisk ta med de teltriggerene som tross alt var de som hadde åpnet hovedporten. I går var det nemlig Musikkfest Oslo, og vakre toner fylte vakker hage. 

    Vi kaller den bare tantetøffel (lat: tøflus auntea), i mangel på skilt.


    "En høydemeter" (installasjon). 

    Kolonihager og byhager
    Noen av oss er så heldige at de har en egen hageflekk mer eller mindre midt i Oslo. Denne bønneåkeren står midt mellom Tøyenbadet og  Gjøvikbanen som suser forbi, og er en del av Ola Narr parsellhager. For oss andre lyder beskjeden fra Oslo kolonihageforening "10-20 års ventetid, noen ganger mer". Jeg må altså nøye meg med lange blikk gjennom gjerdet.  



    Provisorisk plankeplatting og røde plaststoler som fra en korsamling på barneskolen. Det blir ikke mer byhage-idyllisk. 


    Prestekrager og grønnsaksåker. Og selvfølgelig en vannskål til de med fire bein og litt for mye pels for varme dager. 

    Bakgårder og verandaer
    Det er også mulig å leke hage i sin egen bakgård. Avhengig av solforhold, hvor mye plass det er og hvor medgjørlige naboene er. Høybed av tre og god gjødsling er alfa omega hvis du skal på grønnsaksdyrking, ettersom bakgårdsjordsmonn i Oslo gjerne er karrig og magert. 


    Poteter, løk og sykler. 


    Store potter beplantet med alt mulig av urter og småsalat som kan knipes av gjennom sommeren. Her ble det brønnkarse, flere salattyper, og urter som gressløk, persille og sitronmelisse. En flerårig løpstikke har fått plass i et bed. 


    Hva kan skimtes der oppe i det blå? Kan det være den lille hageoasen i femte etasje? 


    Javisst. Høyt hevet over byens tak er skuldrene senket, blomsterraden holder vakt og humlene suser. 


    Lavendel og basilikum ser over kanten. 


    Minipaprika og tomat (perfekt gjemmested for nabospionasje). 


    Oliventre og fikentre må til for å skape den rette rosévinstemningen. Om det blir noen avling å snakke om er dog uvisst. 


    Bladsalat i blomsterkasse. Nå må det lages lunsj. 






    Blå valnøttrisotto



    Ristede valnøtter, kremete risotto, fløyelsmyk blåmuggost, sommerens duggfriske småsalat... nu kjør vi! Dette er en enkel rett som smaker like godt som rask sommermiddag, som til forrett i en større meny. 

    Ingredienser til 4 personer: 
    • 280 g risottoris
    • 1,2 l grønnsaksbuljong
    • 1 liten løk
    • 1 hvitløksfedd
    • 2 ss + 1 ss smør
    • 2 ss olivenolje
    • 1 ss sitronsaft
    • 3 ss creme fraiche
    • 125 g valnøtter
    • 70 g blåmuggost (Blå Castello)
    • 70 g parmesan
    • Sitronskall av en halv sitron
    • Små salatblader, eks. feltsalat, brønnkarse. 
    • Nykvernet pepper

    Fremgangsmåte: 
    Skrell og skjær løk og hvitløk i små terninger. Varm  2ss smør og olje i en gryte og fres løk og hvitløk på middels varme til den begynner å bli glassaktig. Tilsett risottorisen og stek under omrøring i to minutter til. Tilsett også litt revet sitronskall (spar evt. litt sitronskall til pynt) og sitronsaft. Tilsett litt og litt buljong etterhvert som den trekker inn i risen, til all buljongen er tilsatt. I mellomtiden rister du valnøttene i 1 ss smør i en panne på middels varme. De skal bli lett gylne. Når risen er mør eller litt al dente, tilsetter du creme fraiche, blåmuggost i terninger, revet parmesan og valnøtter. Smak til med pepper. Serveres med småsalat, litt sitronskall og kanskje litt olivenolje eller balsamico dryppet over. Et glass halvtørr hvitvin til er ikke å forakte. 


    Blåmuggost er en fabelaktig ingrediens i risotto. Den blir mildere ved oppvarming, men tilsetter likevel en rund og kremete ostesmak. 
    Ved å riste valnøttene i smør, fremheves nøttesmaken og bitterheten blir borte. 
    Til fest vil du kanskje bytte ut 2 dl av grønnsaksbuljongen med hvitvin. Tilsett isåfall hvitvinen før buljonen, og la den trekke inn i risen før buljongen tilsettes.