Sjokoladetrøfler med peppermynte og honning

Det går mot høst og kortere dager. Jeg har tatt inn noen kvister med peppermynte fra bakgården og den intense, friske duften fyller hele kjøkkenet. Gode stunder med venner, familie og noe varmt i koppen kaller, og til det passer det perfekt med fløyelsmyke sjokoladetrøfler med smak av peppermynte. Jeg bruker mørk sjokolade, mye mynte, og honning for en varm og rund smak. Grønne pistasjnøtter gjør trøflene til et blikkfang på bordet. Tørket peppermynte får du som te på større dagligvarebutikker og helsekost, i din egen hage eller du kan tørke den selv av frisk mynte kjøpt i potte. Bare klipp av bladene og tørk dem i romtemperatur på et fat over noen dager, eller på 50 grader i ovnen med ovnsdøren på gløtt til bladene er tørre og smuldrer. 

Sjokoladetrøfler med peppermynte og honning

Ingredienser: 
(nok til ca. 20 trøfler á 20 g)

• 200 g mørk sjokolade, 70% kakaoinnhold
• 1,5 dl kremfløte
• 1,5 ss grovknuste, tørkede peppermynteblader
• 2 ss vann
• 60 g honning
• 20 g smør
• 1 klype flaksalt
• 1 ts finknuste peppermynteblader
• Hakkede pistasjnøtter til rulling

Fremgangsmåte: 

1. Ha kremfløte, grovknuste mynteblader og vann i en gryte. Varm opp og la blandingen trekke under lokk i 15 - 20 minutter på svak varme. Tilsett smør og honning, la dette smelte i blandingen. 

2. Hakk sjokoladen fint og ha den i en bolle. Sil fløte/mynte-blandingen over sjokoladen. Myntebladene skal bli igjen i silen og den varme blandingen skal smelte sjokoladen. 

3. Rør i sjokolademassen til all sjokoladen er smeltet. Sett bollen eventuelt over vannbad hvis massen blir for kald før all sjokoladen er smeltet.  

4. Bland salt og finknuste peppermynteblader inn i sjokolademassen. 

5. Sett sjokolademassen i kjøleskapet i 30 - 40 minutter til den er så stiv at det er mulig å forme klatter av massen med teskje. Rør av og til så massen stivner jevnt. 

6. Legg klart et fat med bakepapir. Ta ut massen av kjøleskapet og ta opp en toppet teskje med masse. Trill til en kule mellom hendene og legg på bakepapiret. Gjenta med resten av massen. 

7. Avslutt med å rulle kulene i hakkede pistasjnøtter. Bruk helst nøtter uten den brune hinnen (finnes blant annet på innvandrerbutikker og større dagligvarebutikker), eller fjern det meste av hinnen selv så det grønne kommer godt fram. Oppbevar trøflene en tett boks i kjøleskap. Holder seg i minst 2 uker. 

Trøfler med peppermynte og honning er nydelig til en kopp te eller kaffe, som konfekt til afternoon tea, eller som fortryllende gave om du pakker dem i en liten eske. 

Risotto med bondebønner og gresskar

Bondebønner er en glemt delikatesse fra gamledager som fortjener å bli trukket fram. I store, polstrede belger vokser de ut av stammen på bønneplanten. Inni ligger bønnene store og lysegrønne, klare til damping, steking, gryteretter, supper eller risotto. Sistnevnte er svært enkelt ettersom bønnene bare koker med den siste koketiden. Både bondebønner og gresskar får en fantastisk nøtteaktig og kremete smak når de varmebehandles i risotto. Du kan få tak i bondebønner og gresskar på Bondens marked, selvplukk og gårdsbutikker, noen innvandrerbutikker og på store matbutikker hvis du er heldig. 

Risotto med bondebønner og gresskar

Ingredienser: 

• 280 g risottoris (bruk gjerne 15 min - hurtigvariant)
• 300 g rensede bondebønner (eller erter)
• 250 g gresskar med skall i biter (omtrent på størrelse med bønnene)
• 1 gul løk
• 1 hvitløksfedd
• 1 ss smør
• 2 ss olivenolje
• 2 dl hvitvin
• 8 dl grønnsakskraft eller buljong (vann + terning)
• 80 g parmesan
• 2 ss hakket persille
• Pepper og evt. salt

Fremgangsmåte: 
Rens løk og hvitløk og hakk dem ganske fint. Varm opp smør og olivenolje i en god gryte og fres løk og hvitløk i dette i noen minutter. Tilsett risen. Hell over hvitvinen og kok på middels til sterk varme under omrøring til den har trukket inn i risen, ca. 2 minutter. Skru ned varmen noe. Tilsett buljong i omganger, og la den småkoke inn i risen risen mellom hver tilsetning. Rør underveis. Når det begynner å nærme seg slutten av koketiden, tilsetter du gresskarterninger og bondebønner og koker videre til de er møre. Riv parmesanen og rør den inn sammen med persille, pepper og smak om det er behov for ekstra salt (vanligvis holder det med saltet fra buljongen og parmesanen, men bruker du usaltet grønnsakskraft trenger du salt). Servér med mer persille, revet parmesan og eventuelt sprøstekt spekeskinke. Drikk resten av hvitvinen til risottoen og tenk på hvor herlig sensommeren er. 

Rør inn nesten all parmesanen i risottoen, så den smelter og gjør retten rik og kremete. Spar litt til å strø på toppen ved servering. 

For den som fortsatt mener at middag ikke er komplett uten kjøtt, kan man strø noen skiver sprøstekt chorizo eller spekeskinke over. Det skal ikke så mye til for å dekke behovet heller. 

Maiskolber med "olivensmør"

Sprø og søt mais er i ferd med å modnes på åkrene rundt omkring. Disse er fra Tomter mais/Haneborg gård utenfor Drøbak. Sesongen er kort, så spis mens du kan. Styr unna de plastpakkede maisene i lake, men kjøp heller fersk mais som fortsatt er i sin grønne frakk. Eller dra på selvplukk! Mais er ypperlig til frysing, og kan tas rett fra fryseren i kokende vann når nettene blir lange. Visst er maiskolber med smør og salt godt. Men ønsker du en litt mer smaksrik og lett variant, er dette "olivensmøret" av kremost midt i blinken. 

Maiskolber med “olivensmør”

Ingredienser 

•        4 maiskolber
•        1 ss smør eller olje til steking
•        1/2 beger kremost urter eller krydder (ca. 60 g)
•        2 ss finhakkede, grønne oliven
•     1 hvitløksfedd
•        En knivspiss malt chilipulver
•        Evt. hakkede urter

Fremgangsmåte: 

Befri maisen fra frakken sin og den gylne parykken. Del hver maiskolbe i to eller tre biter. Kok opp en gryte med vann, ha maisbitene oppi og la dem koke i et par minutter. Ta opp maisen. Bland kremost, finhakkende oliven, chili, presset hvitløk og evt. urter i en liten bolle. Varm smør eller olje i en stekepanne og legg noen av maisbitene oppi. Snu rundt på dem med gjevne mellomrom til de begynner å bli gylne. Tilsett olivensmøret i store klatter oppå og rundt maisen og snu rundt på dem så de vendes godt i smøret. Olivensmøret vil bli mykt og smidig av varmen og feste seg godt til maisen. Stek dem kjapt rundt det hele til slutt, så smøret fester seg. 

Ukens Hundebäckerei: Dronningpaier - smuldrepaier med bær

Investér i små paiformer. Dronninger spiser da ikke av samme pai som andre. De finnes i alle velassorterte kjøkkenbutikker som Tilbords, Traktøren og liknende, og koster ikke allverden. Å lage pai uten paibunn er veldig enkelt, og like godt som paien med tålmodighetsprøvende bunn. Fra start til ferdig paier går det ikke mer enn 30 minutter. 

Dronningpaier

Til smuldredeigen: 

• 150 g smør
• 200 g sukker
• 200 - 300 g sammalt hvete, finmalt
• 1 ts ekte vaniljesukker
• Høvlede mandelflak

Til bærene: 

• 400 g bær (bringebær og blåbær er dronningkombinasjonen, men andre bær kan også brukes)
• 1 ss hvetemel
• 2 ss sukker
• Smør til smøring av formene

Fremgangsmåte: 

Sett ovnen på 180 grader. Bland bærene i en bolle med hvetemel og sukker. Hvis du bruker ferske bær som er helt tørre på utsiden, vend dem først i ørlite vann slik at melet fester seg. Melet fungere som tykning, slik at bærene ikke blir for flytende når de begynner å gi fra seg saft under steking. Smør formene. Legg godt med bærblanding i dem. Lag smuldredeigen: kna sukker, smør, vaniljesukker og så mye mel sammen. Tilsett så mye mel at det blir en smidig, men lett smulende deig. Smul deigen i generøse klumper over bærene og avslutt med høvlede mandelflak. Stek midt i ovnen i ca. 15 min eller til deig og mandler er lett gyldne og bærene bobler friskt i formen.

Dronningpai er fantastisk god som den er. Men med god vaniljeis eller krem blir den en ekstra royal dessert. 

Gresskarsuppe "zuppa di zucca"

Noe av det beste med høsten er å få tak i i glødende gresskar som har ligget og vokst sakte men sikkert gjennom sommeren. Dette gresskaret er fra før nevnte Haneborg gård utenfor Drøbak. I ukene som kommer er gresskarene på sitt aller beste. Gresskarpai, gnocci eller risotto med gresskar, gresskarsyltetøy med ingefær og fyldig gresskarsuppe er blant godsakene man kan lage. Zuppa di zucca er italiensk for gresskarsuppe, og italienerene er spesielt flinke til å krydre fram gresskarets varme smak med muskatnøtt og chili. Parmesanen deres gjør seg også uforskammet godt på toppen. Denne suppen er rask og enkel, og metter fire personer. 

Gresskarsuppe "zuppa di zucca"

Ingredienser: 

• 1 lite/mellomstort gresskar (hokkaido som jeg har brukt her eller flaskegresskar), som gir ca. 1 kg renset gresskarkjøtt
• 2 mellomstore poteter
• 3-4 sjalottløk
• 3 ss olivenolje
• 1 l hønsebuljong fra terning
• 1/4 ts tørket, knust chilli
• 1/4 ts malt muskatnøtt
• 1 ss hvitvinseddik eller sitronsaft
• Malt hvit pepper
• 2 ss rømme eller creme fraiche
• Hakket bladpersille og revet parmesan til servering

Fremgangsmåte: 

Del gresskaret og fjern frøene, kutt av grovt skall, stilkender og stygge merker. Del gresskaret i biter, med resten av skallet på. Del potetene i biter. Skrell og grovhakk løken. Varm oljen i en god gryte, og fres løken noen minutter på middels varme. Tilsett poteter og gresskar og fortsett å steke videre under lokk i fem minutter. Rør av og til. I mellomtiden lager du buljong av varmt vann og terninger. Tilsett buljongen, chilli, muskat og eddik/sitronsaft. Småkok på middels varme under lokk til poteter og gresskar er møre. Kjør massen glatt med en stavmikser. Tilsett rømme/creme fraiche og smak til med pepper. Smak eventuelt til med mer muskatnøtt også. Servér med hakket bladpersille, revet parmesan og ristede gresskarkjerner hvis du virkelig vil slå på stortromma. 

Betecarpaccio med kjerner

Å skjære grønnsaker i løvtynne skiver gjør dem usedvanlig delikate og lettspiselige. Nå er det betesesong, og er du så heldig å komme over fargesprakende beter finnes det ikke noe vakrere enn å lage betecarpaccio. Rå beter er milde, aromatiske og sprø. Fulle av nyttige vitaminer og mineraler er de også. Lettristede kjerner og friske urter gjør "yoga retreat-preget" komplett. 

Betecarpaccio med kjerner

Ingredienser:

- Beter i alle fargene du får tak i

- Evt. en gulrot

- 1/2 salatløk eller annen mild løk

- Extra virgin olivenolje

- Saft av en halv sitron

- Lettristede solsikkefrø, gresskarkjerner og evt. soyabønner eller sesamfrø

- Bladpersille

- Flaksalt og pepper

Fremgangsmåte: 

Skrubb og rens beter og gulrot, men ikke skrell dem. Høvle dem fint med en ostehøvel eller mandolin. Skjær salatløken i tynne skiver. Anrett dette lagvis på et stort fat. Drypp over rikelig med olivenolje, sitronsaft og strø på salt og pepper. Strø over frøene og bladpersillen til slutt. 

Gårdsbutikk og "Casual Vegan Tapas"

Bergens Tidende setter lys på noe som har plaget meg i lang tid. I en kronikk med tittel "det groteske matmonopolet", belyser gastronom Martin Inderhaug hvordan fire kjeder står for 96 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Det betyr at så godt som all mat norske forbrukere kjøper går gjennom kassene på enten Rema 1000, Coop, eller Norgesgruppens Kiwi, Meny, Spar eller Joker og Nærbutikken. Det går utover både oss marked, mennesker, dyr og miljø (les innlegget her). Jeg er tydeligvis ikke den eneste som blir deprimert av å vandre gjennom en kjedematbutikk, la blikket gli over de plastpakkede, ihjelsprøytede og identiske brokkoliene. Det er ikke lett å finne inspirasjon, matglede og tro på en sunn verden på en arena der alle varene er resulatet av mektige avtaler som skviser ut alle som ikke er gigantiske og hensynsløse, monokulturelt landbruk og mat med måneder i kontainere til havs bak seg. Derfor er det en fryd å finne alternativer. Jeg prøver å handle i mindre butikker og utsalgssteder som ikke er knyttet til de store kjedene så ofte jeg kan.

Den siste oppdagelsen er en gårdsbutikk i nærheten av Oslo. Granny-hjertet mitt hopper av glede og jeg planlegger allerede neste tur. Like utenfor Drøbak, ikke lange stunden fra Oslo, ligger Haneborg gård. Omtrent i disse dager begynner selvplukksesongen og bugnende jorder står klare med mais, bønner og blomster for å nevne noe. Er man ikke så ivrig etter å få jord under neglene, er gårdsbutikken et godt alternativ. To store, svale rom der veggene er dekket av grønne kasser fylt av all mengder med spennende, ferske grønnsaker. Egg fra lykkelige høner og honning får man også kjøpt. Dessuten er prisene forbløffende hyggelige. Vi dro avsted med tre fulle poser, til litt over tohundrelappen. 

Gården bruker minimalt med sprøytemidler, og har en variasjon og ferskhet som ingen kjedebutikk kan stille opp med. Knallviolett grafitti-blomkål, småagurker der blomsten fortsatt sitter på, gresskar og squash i alle mulige krumbøyligheter som intet EU-direktiv har fått lov å kaste på dynga fordi de "ikke passer inn i standardmålene", beter i mange farger, duggfriske bladgrønnsaker, poteter i nostalgiske papirposer og kassevis med fersk mais. Noen søk på nettet viser at det faktisk er en del gårdsutsalg rundt omkring i landet, og jeg vil oppfordre alle til å finne ut hva som finnes i nærheten av nettopp deg. Det er på tide at kjedehaiene mottar noen signaler om at kvalitet, smak og miljø er viktig. Dessuten er det en opplevelse i seg selv å handle på en gårdsbutikk. 

Handleturen på Haneborg gård ble til en spontan vegansk tapas. En av gjestene tålte verken gluten eller laktose, og med så mye fantastiske grønnsaker kom vegantemaet helt av seg. Unntaket er litt revet parmesan over gresskarsuppen må jeg innrømme, så la oss kalle det "casual vegan". 

"Casual vegan Tapas" 

- Mange ulike tomater

- Betecarpaccio med ristede frø og kjerner

- Gresskarsuppe med chilli, persille og parmesan

- Knasesprø kålrabi i skiver

- Sopp stekt i hvitløk og balsamicoeddik

- Stekte maiskolber med olivensmør

Oppskrifter kommer i påfølgende innlegg. Første rett er ikke så vanskelig. Mange ulike tomater trenger ingen videre introduksjon. Det er en opplevelse i seg selv og smake seg gjennom, fornemme ulik tykkelese på skallet, noen er søtere andre er skarpere. Snart er den norske tomatsesongen over, så det gjelder å fråtse.