Ukens Hundebäckerei: Dronningpaier - smuldrepaier med bær


Investér i små paiformer. Dronninger spiser da ikke av samme pai som andre. De finnes i alle velassorterte kjøkkenbutikker som Tilbords, Traktøren og liknende, og koster ikke allverden. Å lage pai uten paibunn er veldig enkelt, og like godt som paien med tålmodighetsprøvende bunn. Fra start til ferdig paier går det ikke mer enn 30 minutter. 

Dronningpaier

Til smuldredeigen: 
  • 150 g smør
  • 200 g sukker
  • 200 - 300 g sammalt hvete, finmalt
  • 1 ts ekte vaniljesukker
  • Høvlede mandelflak

Til bærene: 
  • 400 g bær (bringebær og blåbær er dronningkombinasjonen, men andre bær kan også brukes)
  • 1 ss hvetemel
  • 2 ss sukker
  • Smør til smøring av formene

Fremgangsmåte: 
Sett ovnen på 180 grader. Bland bærene i en bolle med hvetemel og sukker. Hvis du bruker ferske bær som er helt tørre på utsiden, vend dem først i ørlite vann slik at melet fester seg. Melet fungere som tykning, slik at bærene ikke blir for flytende når de begynner å gi fra seg saft under steking. Smør formene. Legg godt med bærblanding i dem. Lag smuldredeigen: kna sukker, smør, vaniljesukker og så mye mel sammen. Tilsett så mye mel at det blir en smidig, men lett smulende deig. Smul deigen i generøse klumper over bærene og avslutt med høvlede mandelflak. Stek midt i ovnen i ca. 15 min eller til deig og mandler er lett gyldne og bærene bobler friskt i formen.


Dronningpai er fantastisk god som den er. Men med god vaniljeis eller krem blir den en ekstra royal dessert. 





Gresskarsuppe "zuppa di zucca"

Noe av det beste med høsten er å få tak i i glødende gresskar som har ligget og vokst sakte men sikkert gjennom sommeren. Dette gresskaret er fra før nevnte Haneborg gård utenfor Drøbak. I ukene som kommer er gresskarene på sitt aller beste. Gresskarpai, gnocci eller risotto med gresskar, gresskarsyltetøy med ingefær og fyldig gresskarsuppe er blant godsakene man kan lage. Zuppa di zucca er italiensk for gresskarsuppe, og italienerene er spesielt flinke til å krydre fram gresskarets varme smak med muskatnøtt og chili. Parmesanen deres gjør seg også uforskammet godt på toppen. Denne suppen er rask og enkel, og metter fire personer. 


Gresskarsuppe "zuppa di zucca"

Ingredienser: 
  • 1 lite/mellomstort gresskar (hokkaido som jeg har brukt her eller flaskegresskar), som gir ca. 1 kg renset gresskarkjøtt
  • 2 mellomstore poteter
  • 3-4 sjalottløk
  • 3 ss olivenolje
  • 1 l hønsebuljong fra terning
  • 1/4 ts tørket, knust chilli
  • 1/4 ts malt muskatnøtt
  • 1 ss hvitvinseddik eller sitronsaft
  • Malt hvit pepper
  • 2 ss rømme eller creme fraiche
  • Hakket bladpersille og revet parmesan til servering


Fremgangsmåte: 
Del gresskaret og fjern frøene, kutt av grovt skall, stilkender og stygge merker. Del gresskaret i biter, med resten av skallet på. Del potetene i biter. Skrell og grovhakk løken. Varm oljen i en god gryte, og fres løken noen minutter på middels varme. Tilsett poteter og gresskar og fortsett å steke videre under lokk i fem minutter. Rør av og til. I mellomtiden lager du buljong av varmt vann og terninger. Tilsett buljongen, chilli, muskat og eddik/sitronsaft. Småkok på middels varme under lokk til poteter og gresskar er møre. Kjør massen glatt med en stavmikser. Tilsett rømme/creme fraiche og smak til med pepper. Smak eventuelt til med mer muskatnøtt også. Servér med hakket bladpersille, revet parmesan og ristede gresskarkjerner hvis du virkelig vil slå på stortromma. 







Betecarpaccio med kjerner

Å skjære grønnsaker i løvtynne skiver gjør dem usedvanlig delikate og lettspiselige. Nå er det betesesong, og er du så heldig å komme over fargesprakende beter finnes det ikke noe vakrere enn å lage betecarpaccio. Rå beter er milde, aromatiske og sprø. Fulle av nyttige vitaminer og mineraler er de også. Lettristede kjerner og friske urter gjør "yoga retreat-preget" komplett. 


Betecarpaccio med kjerner

Ingredienser:
- Beter i alle fargene du får tak i
- Evt. en gulrot
- 1/2 salatløk eller annen mild løk
- Extra virgin olivenolje
- Saft av en halv sitron
- Lettristede solsikkefrø, gresskarkjerner og evt. soyabønner eller sesamfrø
- Bladpersille
- Flaksalt og pepper



Fremgangsmåte: 
Skrubb og rens beter og gulrot, men ikke skrell dem. Høvle dem fint med en ostehøvel eller mandolin. Skjær salatløken i tynne skiver. Anrett dette lagvis på et stort fat. Drypp over rikelig med olivenolje, sitronsaft og strø på salt og pepper. Strø over frøene og bladpersillen til slutt. 


Gårdsbutikk og "Casual Vegan Tapas"

Bergens Tidende setter lys på noe som har plaget meg i lang tid. I en kronikk med tittel "det groteske matmonopolet", belyser gastronom Martin Inderhaug hvordan fire kjeder står for 96 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Det betyr at så godt som all mat norske forbrukere kjøper går gjennom kassene på enten Rema 1000, Coop, eller Norgesgruppens Kiwi, Meny, Spar eller Joker og Nærbutikken. Det går utover både oss marked, mennesker, dyr og miljø (les innlegget her). Jeg er tydeligvis ikke den eneste som blir deprimert av å vandre gjennom en kjedematbutikk, la blikket gli over de plastpakkede, ihjelsprøytede og identiske brokkoliene. Det er ikke lett å finne inspirasjon, matglede og tro på en sunn verden på en arena der alle varene er resulatet av mektige avtaler som skviser ut alle som ikke er gigantiske og hensynsløse, monokulturelt landbruk og mat med måneder i kontainere til havs bak seg. Derfor er det en fryd å finne alternativer. Jeg prøver å handle i mindre butikker og utsalgssteder som ikke er knyttet til de store kjedene så ofte jeg kan.




Den siste oppdagelsen er en gårdsbutikk i nærheten av Oslo. Granny-hjertet mitt hopper av glede og jeg planlegger allerede neste tur. Like utenfor Drøbak, ikke lange stunden fra Oslo, ligger Haneborg gård. Omtrent i disse dager begynner selvplukksesongen og bugnende jorder står klare med mais, bønner og blomster for å nevne noe. Er man ikke så ivrig etter å få jord under neglene, er gårdsbutikken et godt alternativ. To store, svale rom der veggene er dekket av grønne kasser fylt av all mengder med spennende, ferske grønnsaker. Egg fra lykkelige høner og honning får man også kjøpt. Dessuten er prisene forbløffende hyggelige. Vi dro avsted med tre fulle poser, til litt over tohundrelappen. 

Gården bruker minimalt med sprøytemidler, og har en variasjon og ferskhet som ingen kjedebutikk kan stille opp med. Knallviolett grafitti-blomkål, småagurker der blomsten fortsatt sitter på, gresskar og squash i alle mulige krumbøyligheter som intet EU-direktiv har fått lov å kaste på dynga fordi de "ikke passer inn i standardmålene", beter i mange farger, duggfriske bladgrønnsaker, poteter i nostalgiske papirposer og kassevis med fersk mais. Noen søk på nettet viser at det faktisk er en del gårdsutsalg rundt omkring i landet, og jeg vil oppfordre alle til å finne ut hva som finnes i nærheten av nettopp deg. Det er på tide at kjedehaiene mottar noen signaler om at kvalitet, smak og miljø er viktig. Dessuten er det en opplevelse i seg selv å handle på en gårdsbutikk. 

Handleturen på Haneborg gård ble til en spontan vegansk tapas. En av gjestene tålte verken gluten eller laktose, og med så mye fantastiske grønnsaker kom vegantemaet helt av seg. Unntaket er litt revet parmesan over gresskarsuppen må jeg innrømme, så la oss kalle det "casual vegan". 

"Casual vegan Tapas" 

- Mange ulike tomater
- Betecarpaccio med ristede frø og kjerner
- Gresskarsuppe med chilli, persille og parmesan
- Knasesprø kålrabi i skiver
- Sopp stekt i hvitløk og balsamicoeddik
- Stekte maiskolber med olivensmør

Oppskrifter kommer i påfølgende innlegg. Første rett er ikke så vanskelig. Mange ulike tomater trenger ingen videre introduksjon. Det er en opplevelse i seg selv og smake seg gjennom, fornemme ulik tykkelese på skallet, noen er søtere andre er skarpere. Snart er den norske tomatsesongen over, så det gjelder å fråtse.


Ukens Hundebäckerei: Bjørnebærkake med vaniljemousse og nøttebunn

Denne kaken kan varieres i det uendelige, den blir uansett fortryllende så lenge man holder seg til "den hellige treenighet" i kakeverdenen: bunn, noe kremete og noe fruktig. Denne versjonen består av en (glutenfri) hasselnøttbunn, vaniljemousse og bjørnebær. Bjørnebær er i sesong akkurat nå, så da jeg var i Drøbak igjen for noen dager siden plukket jeg mengder av disse aromatiske, glinsende bærene. Prøv gjerne også med mandler eller cashewnøtter i bunnen, og jordbær, bringebær eller hva du måtte begjære av frukt, på toppen. 

Bjørnebærkake med vaniljemousse og nøttebunn

Nøttebunn: 
4 eggehviter
200 g hasselnøtter
200 g melis
1/2 ts salt

Vaniljemousse: 
4 eggeplommer
1 vaniljestang
5 dl kremfløte
100 g sukker
7 plater gelatin
1 ss Maizenna

Bjørnebær: 
1/2 - 1 l bjørnebær
1/2 glass gelé av f.eks. eple eller rips (evt. 1 pk rød gelé, bruk halvparten av vannet ved tilberedning)

Fremgangsmåte:

1. Sett ovnen på 160 grader. Rist hasselnøttene i en tørr panne på middels varme. Rør av og til. Rist til de dufter og skallet begynner å flasse av. Ta nøttene ut av pannen og fjern det meste av skallet ved å gni nøttene mellom hendene eller i et kjøkkenhåndkle. Mal nøttene til mel i en blender. Stivpisk eggehvitene sammen med salt. Pass på at bollen og vispene er helt frie for fett, og at det ikke kommer en dråpe eggeplomme oppi (fett i eggehvite gjør at den ikke blir stiv). Bland melis med hasselnøttmel, og vend dette inn i eggehvitene. Hell blandingen i en kakeform, kledd med bakepapir godt oppover kanten. Bunnen blir litt høyere eller lavere etter hvor stor kakeform du bruker. Stek midt i ovnen i ca 30 - 35 min til gjennomstekt. La bunnen avkjøles i formen.



2. I mellomtiden lager du vaniljemousse. Det er egentlig ganske enkelt, og er i praksis bare vaniljekrem med gelatin i som du vender inn i pisket krem for å få den luftige skumkonsistensen. Slik gjør du: splitt vaniljestangen og skrap ut frøene. Ha frø, stangen, 2 dl av fløten og sukkeret i en liten gryte. Varm opp under omrøring til sukkeret har løst seg opp. Ta ut vaniljestangen. Tilsett Maizenna. Tilsett litt og litt av den varme blandingen til eggeplommene, rør underveis (ikke ha eggeplommene i den varme fløten, da kan de lett stivne og du får en masse full av eggetråder). Etterpå heller du blandingen tilbake i gryten, og varmer opp igjen under omrøring. Nå skal blandingen begynne å tykne som vaniljekrem. Ta av platen. Legg gelatinplatene i en bolle med kaldt vann, ta dem opp igjen etter noen minutter og klem ut vannet. Ha gelatinen oppi vaniljekremen så den smelter av varmen, og rør den godt ut. Pisk kremfløten til krem. Når vaniljekremen er lunken, vender du den forsiktig inn i kremen. Er den for varm vil den smelte kremen og moussen får en litt tettere konsistens (men er fortsatt like god!). Hell mousseblandingen over nøttebunnen og sett i kjøleskap. Den vil stivne i løpet av 20 minutter. 




3. Siste etappe er bærene. Fordel bærene over den stivnede moussen. Smelt geleen i en liten gryte, og øs den over bærene fra midten av kaken og utover med en spiseskje. Geleen vil stivne fort i kjøleskap. Bruker du gelé i pakke, følger du bare anvisningen på pakken men bruker halvparten av vannet. Denne geleen vil bruke noen timer på å stivne. Husk også å avkjøle geleen noe før du har den over kaken så den ikke smelter vaniljemoussen. Når geleen er stiv, løfter du kaken ut av formen, skjærer av ujevne kanter med en kniv holdt under varmt vann. Skjær i fine stykker, også med varm kniv. Serveres med en gang eller oppbevares en dag i kjøleskap. Sitronmelisse er fint på toppen. 












Grünergranny har oppdaget: where to organic in Ibiza


Ibiza er kanskje ikke reisemålet man forbinder med kortreiste grønnsaker og helsebringende juicer. Men den beryktede partyøya i Middelhavet har mye mer å by på enn drugs, skumparty og solbrente briter (selv om det er en hel del av dette også). Store deler av Ibiza består av skog og landsbygd, og der finnes det også bortgjemte perler. Små, eksklusive eller autentiske hoteller med egne organiske grønnsakshager og eiere som kombinerer gründerdrømmen med evig ferie. Disse stedene er vanskelige å finne, og kanskje derfor et kjært sted for både kjendiser som vil være i fred og andre som vil finne roen eller nyte matopplevelser helt utenom det vanlige. 


Cas Gasi er et slikt sted. Det unike hotellet ligger langt fra allfarvei, på trygg avstand fra boatparties og turistmylder. Det er omgitt av olivenlunder som hotellet presser sin egen olivenolje av, forteller Margaret von Korff. Vi er på lunsjbesøk på Cas Gasi og har den ære av å få snakke med selveste eier og bestyreinne av stedet. Hun står lent til et oppdekket bord, og snakker med glødende øyne bak briller som kunne tilhørt en Vogue-redaktør. Hun har enkle smykker og en sval bluse avslappet i kjent bohemluksus-stil. Damen er generelt uforskammet stilig. Hun forteller om roen som hersker her, som gjester vender tilbake til år etter år. Om barnefamilier og kjendiser (også norske) som lever i harmoni sammen her. Om  paparazzier som prøver å rigge seg til i olivenlundene. Om yogatimene som arrangeres utedørs i morgendisen. Om en mystisk mann som bor på hotellet flere måneder av året, og jobber på et eller annet som ingen vet hva er. Hun forteller også om hvordan det er å bo og være på et sted der andre alltid er på ferie. Man ser seg kanskje litt blind og glemmer hvor heldig man egentlig er, sier hun. Noen ganger må hun og mannen dra bort. Da seiler de i Middelhavet. Det var nok ingen rundt bordet som ikke kunne tenke seg livsstilen til von Korff.  


En tur rundt på eiendommen åpenbarer en edens hage som flittig produserer til hotellkjøkkenet. Oliventrær, mandler, fiken og pinjetrær er en naturlig del av Ibizas vegetasjon og vokser i massevis rundt Cas Gasi. I tillegg dyrkes det aprikoser, plommer, granatepler og kirsebær og sitrusfrukter. I grønnsakshagen finnes store mengder tomater, gresskar og squash, meloner, aubergine, poteter, bønner, kål, hvitløk og løkvarianter, salat og paprika. I mellom radene vokser middelhavsurter som rosmarin, timian, lavendel, basilikum og også oregano og mynte. Spiselige blomter dyrkes i egne rader og har plass på nesten alle rettene. Selvfølgelig løper det også rundt noen bohemhøner som forsyner frokostbuffeten og kjøkkenet med egg. 


Vi fikk forklart at når det er tomatsesong, da er det ikke noe annet å tenke på enn tomat. Det gjelder for kokkene å være oppfinnsomme for å få brukt de enorme mengdene med tomater og lage varierte retter så gjestene aldri tenker "ånei, ikke tomat igjen". Det er svært viktig for Cas Gasi og andre steder med stor grad av selvforsyning fra hagen, å leve i takt med sesongens råvarer. Margaret sier at det har vært en utfordring å finne de rette kokkene, slike som er villige til å la seg inspirere fra dag til dag av hva som modnes i hagen. 


Både menneskene, stemningen og maten vi møtte over hele Ibiza kan best beskrives som pulserende bohem-chic. Folk er seg selv, om de så danser på stranden med fjær i håret eller gullbikini, mediterer på en ensom klippe, eller gror bart og dunker natten bort i svette undergrunnsklubber. Alle har sin greie, men er på en eller annen måte lidenskapelig opptatt av noe fortryllende ved livet. Og de er veldig klar over at de blir sett. Det gjenspeiles også i maten. Boho-chic-ibizamat er fersk og leken, og sesongens råvarer får briljere i relativt enkle retter. Det er ofte tradisjonelle spanske grunnelementer med tomater, urter, sjømat og  olivenolje. Smeltet sammen med det som er interessant fra hele verden. Misodressinger, currykrydder, gresskarfylte pastavarianter, quinoa, rå fisk, fullvegetar og spirer, franske oster presentert som spansk tapas, frukttapenader, og slik fortsetter det. Og selvfølgelig brukes det fargerike, spiselige blomster på alt. Hva annet kan man forvente av en hippiøy?


Er du som meg, unormalt opptatt av gode råvarer og lokale spesialiteter, er det flere steder å utforske på Ibiza. Verdt et besøk er La Paloma. Der finnes hageferske, hjemmelagde lunsjer, supper, bakevarer og juicer. På kveldstid også varme toner og gitarklimpring fra utvalgte trubadurer. Alt sammen under åpen himmel. Adkomst med bil, da det ligger ganske avsidesliggende i San Lorenzo. Ellers også den litt mer kommersielle restauranten på Destino (eid av allmektige Pacha group), men som likevel orientert rundt kortreist sesongmat: http://www.destinoibiza.com/restaurant-destino-ibiza

Ryktene sier at Ibiza er aller best rett etter høysesongen. September er for eksempel en ideell tid. Øya gløder fortsatt av sommervarme og liv, men det er ikke lenger horder av partypeople som forstopper alle strender og gater og skrur hotellprisene opp i det hinsidige. Det er de smarteste Ibiza-farerene som er der da, og det er en av dem du vil være. Det er ikke ofte jeg sier dette, men: Ibiza, jeg kommer tilbake.

Ripsgelé


Det skjer noe spesielt når "veldig surt" og "veldig søtt" møtes. En intens spenning; som om de aldri finner ut hvem som vinner. For hver bit du tar av det nybakte rundstykket med ripsgelé, blusser drakampen opp på ny. Ripsgelé er et fyrverkeri i syltetøyverdenen (og det finnes en slik), og fortjener å bli oppdaget. Det er ikke vanskelig å lage heller. Du har sikkert tanter og bekjente som er aaaltfor opptatt til å gi ripsbusken sin noe oppmerksomhet og som gladelig lar deg plukke. En times plukking kan fort bli til flere titalls glass med gelé. Det er mulig å lage geleen uten pektin, men det krever lang innkoking, mer sukker og ripssmaken kan falme litt. Pektin er naturlig eplestivelse, og kan finnes der hvor bakeingredienser og syltepulver står i matbutikken. Kortkokt, sprek gelé med pektin er såre enkelt og veldig godt. 



Ripsgelé

Ingredienser: 
- Rips (plukk gjerne klasene hele, da går det lynraskt)
- 11 dl sukker pr 1,5 l råsaft av ripsen
- 40 g (1 pose) Certo fruktpektin pr 1,5 l råsaft

Fremgangsmåte: 
Hell litt vann i en gryte, slik at det så vidt dekker bunnen. Ha i all ripsen og kok opp under lokk. Rør av og til og kok i ca. 10 minutter, til ripsen er blass og har gitt fra seg masse rød saft. For å sile bort steiner og fruktmasse kan du videre gjøre slik: sett en vanlig pastasil kledd med et rent kjøkkenhåndkle over en bolle (se under). Hell ripsmassen oppi, og la saften renne i bollen. Bruk en skje, litt makt og tvang for å få ut all saften av bærene. Så måler du opp saften og finner fram riktig mengde certo fruktpektin og sukker. Kok opp saften i en ren gryte. Tilsett pektin, rør og kok i ett minutt. Tilsett sukker og kok videre til sukkeret har løst seg opp, 6 - 7 minutter holder. Tilsett eventuelt mer sukker hvis du vil ha søtere gelé. Fjern skummet som legger seg på toppen med noe flatt (som en stekespade). Følg anvisningen for videre prosess lenger nede.




Du trenger ikke avansert utstyr. Bolle, sil, rent kjøkkenhåndkle holder i massevis. Mos bærene ordentlig gjennom og "vri opp" bylten med fruktmasse på slutten, så får du med hver dråpe. 




Slik får du sterile glass: igjen, her trengs ikke noe avansert utstyr. Bare en middels stor gryte, noen tresleiver, grytevotter og  gamle syltetøyglass (eller tacosaus, pesto etc.). 

1. Koking av glass: kok opp en gryte halvfull med vann og legg rene glass og lokk i vannet. Hvert glass skal være dekket av kokende vann i minst ett minutt før det fylles med syltetøy. Dytt gjerne rundt på glassene hvis de ikke går helt nedi vannet. Legg oppi nye glass etterhvert som du tar opp glassene.
2. Fylle glass: Legg klar et rent kjøkkenhåndkle. Fisk opp et glass med baksiden av en tresleiv. Få vannet til å renne tilbake i gryten, og sett glasset opp ned på kjøkkenhåndkleet. Fisk opp riktig lokk. Bruk grytevott når varmt glass håndteres. Bruk en skje/sleiv til å øse opp tykt syltetøy i glasset (evt. en syltetøytrakt). Har du veldig tynt syltetøy/gelémasse, hell det i et litermål som heller godt (som under), og hell derfra oppi glasset. Viktig er det at alt du bruker av sleiver, mål eller trakter får et kjapt opphold i kokende vann. Dette er for å fjerne bakterier, og øker holdbarheten. Hvis det kommer søl på kanten av glasset, tørk det bort med litt kjøkkenpapir dyppet i det kokende vannet.  
3. Avkjøling: Fyll glassene nesten helt opp opp og skru på lokket. Bruker du norgesglass eller andre glass med gummiring (som vist under), må syltetøyet få dampe litt fra seg så det ikke blir dugg på innsiden av lokket. Legg et rent kjøkkenhåndkle over de fylte syltetøyglassene, la ligge noen minutter, for så å ta det av og sette på lokket. La disse glassene stå riktig vei, mens andre glass med vanlig skrulokk setter du opp-ned til avkjøling. Etter noen timer kan du snu glassene tilbake. Midten av lokket er nå sugd inn, eller blir det med et lite *popp* ved berøring. Det beste tegn på suksessfull vakumering av syltetøy. 
4. Lagring: Merk syltetøyet med type og dato, og sett til lagring når det er helt avkjølt. Syltetøyet holder seg i sval romptemperatur eller i en kjeller i minst et år.